Allergisk kontakteksem og atopisk dermatitt: forskjellene

Atopisk eller allergisk kontakteksem? I begge tilfeller snakker vi om ganske vanlige hudbetennelser som lett kan forveksles av pasienter, spesielt på grunn av deres ganske like symptomer

Mens det i tilfelle av allergisk kontakteksem er tilstrekkelig å unngå allergenene som forårsaket det, kan atopisk dermatitt bli kronisk, noe som påvirker livskvaliteten til de berørte negativt.

Hva er symptomene på atopisk dermatitt?

Atopisk dermatitt, også kjent som konstitusjonelt eksem, er en tilbakefallende eller kronisk betennelse i huden.

Det manifesterer seg oftest i tidlig barndom med utseende av kløende, røde flekker, ofte toppet med små blemmer, som med tiden flasser av eller danner skorper.

Hos barn, kinnene, hals og ekstensorflater på armer og ben påvirkes.

Det er en lidelse som har en betydelig innvirkning på pasientens daglige liv, spesielt på grunn av kløen, som kan være svært intens, og som i løpet av dagen gjør det vanskelig å konsentrere seg ordentlig om daglige aktiviteter og hindrer en rolig nattsøvn.

Det er en utbredt sykdom også blant voksne (omtrent 10 % av befolkningen), der kløende lesjoner typisk er lokalisert, i tillegg til ansikt og hals, til antecubital fossae (“foldene” på albuene), poplitealstrengene (bak knærne) og baksiden av hendene.

Det er ingen spesifikke tester for å diagnostisere den atopiske formen.

Diagnosen er utelukkende klinisk, det vil si ut fra informasjonen hudlegen får fra pasienten og de tegnene han observerer på huden.

Symptomer på allergisk kontakteksem

Tegnene og symptomene på atopisk dermatitt ligner veldig på allergisk kontakteksem, og det er grunnen til at de to tilstandene lett kan forveksles av den som lider.

Allergisk kontakteksem viser seg også i form av kløende røde flekker dekket med vesikler, med en skaleringseffekt.

Hvordan gjenkjenne det? For å avklare tvil og sette opp riktig behandling, er det derfor viktig å henvise utelukkende til hudlegen, som under undersøkelsen samler inn relevant informasjon fra vedkommende og observerer tegnene på huden for å lage en spesifikk diagnose av dermatitt.

Årsakene til atopisk dermatitt

Årsakene til atopisk dermatitt er forskjellige fra de til allergisk kontakteksem.

Atopisk dermatitt er faktisk nært beslektet med arvelige komponenter som bestemmer en redusert kapasitet av epidermis til å utføre sin funksjon som en "barriere" mot eksterne agenser og som sannsynligvis disponerer pasienten for mat- og luftveisallergier i løpet av livet.

Pasienter med atopi lider ofte også av konjunktivitt, astma eller rhinitt.

Det er imidlertid viktig å merke seg at svært sjelden forårsaker innføring av mat eller luftveisallergener en oppblussing av atopisk dermatitt, som kan gjenta seg på en tilsynelatende uforutsigbar måte.

Med andre ord kan vi tenke på den atopiske formen som hudlidelsen hos allergikere.

Allergisk kontakteksem: årsakene

Den allergiske kontaktformen er derimot, som navnet tilsier, assosiert med en hudreaksjon etter gjentatt kontakt med visse allergener som stimulerer dens immunologiske respons og dannelsen av kløende flekker som kjennetegner den, med start i områdene der kontakt oppstår.

Hver del av kroppen kan potensielt være involvert i allergisk kontakteksem, avhengig av typen allergen.

For eksempel hodebunnen for hårfarging, håndflatene og øreflippene for nikkel, etc.

Stoffene som forårsaker allergisk kontakteksem kan være både naturlige og kjemiske, de vanligste er de som finnes i blomster- og planteessenser, metaller og kunstige konserveringsmidler og fargestoffer.

Det er imidlertid ikke uvanlig at noen pasienter med atopisk dermatitt får samtidig allergisk kontakteksem på grunn av deres tilbøyelighet til å utvikle allergi.

Hvis dette ikke identifiseres, kan det komplisere forløpet av atopisk dermatitt, noe som gjør den tilsynelatende mer motstandsdyktig mot terapi.

Det første trinnet, i alle tilfeller der det er mistanke om allergisk kontakteksem, er å identifisere allergenet ved hjelp av passende allergitester (lappetester eller epikutane tester).

Hudlegen korrelerer deretter resultatet av lappetesten med den kliniske informasjonen til den enkelte pasient for å etablere et årsak-virkningsforhold mellom kontakt med allergenet og dermatitten.

Følgelig er behandlingen av kontaktallergiformen å eliminere all kontakt med det aktuelle allergenet og selvfølgelig umiddelbart å lindre betennelsen med en kortikosteroidkrem.

Hvordan behandles dermatitt?

For begge typer dermatitt er det første rådet å bruke fuktighetsgivende og mykgjørende produkter, kanskje påført etter en rask dusj med vaskemidler uten overflateaktive stoffer.

Såper og skummende vaskemidler bør unngås, da de bidrar til å irritere huden.

For å kontrollere sykdommen, derimot, ved atopisk dermatitt, i dens milde former, er det en tendens til å bruke topikale kortikosteroider og immunmodulatorer (kalsineurinhemmere).

Antihistaminer, som skal tas oralt, kan bidra til å bryte den onde sirkelen av kløe, som på den ene siden bidrar, gjennom kløing, til kroniske og infeksjoner av lesjonene ved atopisk dermatitt, og på den andre siden negativt påvirker livskvaliteten og sove.

Når atopisk dermatitt involverer større områder, med intens kløe, og dersom tiltakene som allerede er tatt ikke er tilstrekkelige, kan fototerapi og eventuelt systemiske immundempende midler som ciklosporin brukes.

Hvis denne behandlingen ikke gir de ønskede resultatene og pasienten får gjentatte tilbakefall, kan det være nødvendig å bruke monoklonale antistoffer (dupilumab), administrert subkutant, som sammenlignet med konvensjonelle immunsuppressiva gjør at atopisk dermatitt kan kontrolleres på lengre sikt fordi de har færre bivirkninger.

Nye terapeutiske alternativer i horisonten, for en stadig mer "skreddersydd" behandling av den enkelte pasient med atopisk dermatitt, inkluderer både orale legemidler (JAK-hemmere) og monoklonale antistoffer (tralokinumab).

Les også:

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Eksem eller kald dermatitt: Her er hva du skal gjøre

Psoriasis, en tidløs hudsykdom

SkinNeutrAll®: skakkamat for hudskadelige og brannfarlige stoffer

Helbredende sår og perfusjonoksimeter, ny hudlignende sensor kan kartlegge blod-oksygenivåer

Dermatologisk undersøkelse for å sjekke føflekker: når det skal gjøres

kilde:

Humanitas

Du vil kanskje også like