Førstehjelp: Hvordan håndtere panikkanfall

Førstehjelp og panikkanfall: et panikkanfall er en plutselig og ekstrem episode av fysiske og følelsesmessige reaksjoner forårsaket av overveldende frykt og angst

Det kan være utfordrende når du eller noen du bryr deg om opplever panikkanfall

Den gode nyheten er at det finnes måter å hjelpe en person med å lindre eller forhindre disse angrepene.

Les videre mens vi diskuterer tips og triks for et panikkanfall, inkludert advarselsskiltene og når du skal få hjelp.

Hvordan finne ut om det er et panikkanfall

Et panikkanfall oppstår vanligvis når en persons "flight-or-fight"-respons utløses, selv uten noen reell fare.

Noen faktorer som kan aktivere denne responsen kan inkludere kronisk stress, intens fysisk trening, for mye koffeininntak, sykdom, vanlig hyperventilering og til og med en plutselig endring i miljøet.

Panikkanfall er uforutsigbare og skjer av en rekke årsaker

De fleste vil oppleve disse angrepene en eller to ganger i løpet av livet.

Men hvis du har hatt flere angrep i løpet av en måned eller et år, kan du ha en tilstand som kalles panikklidelse.

Panikklidelse er mer kronisk, hvor du regelmessig får plutselige anfall av panikk eller frykt.

Det er preget av en overreaksjon av frykt og angst på stressfaktorer i hverdagen.

De viktigste symptomene på panikk- eller angstanfall inkluderer bankende eller løpende hjerte, svette, frysninger, skjelving, pustevansker, brystsmerter og generell svakhet.

Selv om symptomene ikke er livstruende, kan de være langvarige og drastisk påvirke livskvaliteten.

Noen mennesker kan føle at de kommer til å kollapse, få et hjerteinfarkt eller til og med dø.

Uten behandling og intervensjoner kan hyppige og langvarige angrep ha en betydelig innvirkning på en persons liv.

Noen kan unngå et bredt spekter av situasjoner, inkludert normale daglige funksjoner, i frykt for å oppleve et angrep.

Måter å hjelpe en person i et panikkanfall

Følg ALGE Trinn hvis du mistenker at noen har et panikkanfall.

A – Tilnærming, vurder for risiko for selvmord eller skade.

Prøv å finne et passende tidspunkt og sted for å starte en samtale med personen.

Vær oppmerksom på deres personvern og konfidensialitet når du gjør det.

Hvis personen ikke ønsker å betro seg eller ikke er klar ennå, oppmuntre vedkommende til å snakke med noen de stoler på.

L – Lytt ikke dømmende.

De fleste som er i en psykisk helsekrise ønsker å bli hørt. Det er best å la folk dele sine erfaringer og følelser uten avbrudd og prøve å føle med situasjonen deres.

Spør direkte hva de tror kan hjelpe, og gå aldri ut fra at du vet hva som er best for dem.

G – Gi trygghet og informasjon.

Vær klar til å gi trygghet og nyttige fakta etter å ha delt følelsene og kampene sine med deg.

E – Oppmuntre passende profesjonell hjelp.

Jo tidligere personen får passende hjelp, jo større er sjansen for å bli frisk.

Gi hjelp ved å fortelle dem om de tilgjengelige alternativene.

E – Oppmuntre til selvhjelp og andre støttestrategier.

Når panikkanfallet er over, gi personen relevant informasjon og ressurser for å fremme selvhjelp eller støtte fra andre.

Disse kan omfatte støttenettverk, programmer i samfunnet eller å lage en egenomsorgsplan.

Les også:

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Angst: En følelse av nervøsitet, bekymring eller rastløshet

Krigs- og fangepsykopatologier: Stadier av panikk, kollektiv vold, medisinske intervensjoner

Førstehjelp og epilepsi: Hvordan gjenkjenne et anfall og hjelpe en pasient

Panikkanfallsforstyrrelse: Følelse av overhengende død og angst

Brannmenn / Pyromania og besettelse med brann: Profil og diagnose av de med denne lidelsen

Tøven når du kjører: Vi snakker om Amaxophobia, frykten for å kjøre bil

Redningsmannsikkerhet: Forekomster av PTSD (posttraumatisk stresslidelse) hos brannmenn

Italia, den sosiokulturelle betydningen av frivillig helse og sosialt arbeid

Angst, når blir en normal reaksjon på stress patologisk?

Defusing blant første respondenter: Hvordan håndtere følelsen av skyld?

Tidsmessig og romlig desorientering: hva det betyr og hvilke patologier det er assosiert med

Panikkanfallet og dets egenskaper

Patologisk angst og panikkanfall: en vanlig lidelse

Panikkanfallpasient: Hvordan håndtere panikkanfall?

Panikkanfall: Hva det er og hva symptomene er

Redde en pasient med psykiske helseproblemer: ALGEE-protokollen

Panikkanfall: Kan de øke i sommermånedene?

kilde:

Førstehjelp Brisbane

Du vil kanskje også like