Høyt ferritin, lavt ferritin, normale verdier, betydning, behandling: en oversikt

Ferritin er et kuleformet protein som hovedsakelig finnes i lever, milt, benmarg og skjelettvev

Vi finner også små mengder ferritin i plasma, som kan vurderes ved den såkalte ferritinemianalysen, som fås ved hjelp av en enkel venøs blodprøve.

I motsetning til jern bundet til en annen organisk jern-proteinforbindelse kalt hemosiderin, mobiliseres jernet assosiert med ferritin raskt, noe som betyr at ved behov for mineralet, kan kroppen lett trekke på det.

Ferritin er et kuleprotein med en diameter på 13 nm med en kjerne på 6 nm der jern er inneholdt

Innenfor porestrukturen til ferritin fanges jernioner og danner mineralet ferridritt [FeO(OH)]8[FeO(H2PO4)] sammen med fosfat- og hydroksidioner.

I ferritin er jernet innelukket i et proteinskall, apoferritinet, som kan ta opp Fe2+ (jernholdig ion) og oksidere det slik at det avsettes som Fe3+ (jernion).

Noen former for ferritin hos virveldyr er hetero-oligomerer av to svært beslektede genprodukter med litt forskjellige fysiologiske egenskaper.

Forholdet mellom de to homologe proteinene som helhet avhenger av det relative ekspresjonsnivået til de to genene.

Underenhetene som utgjør strukturen har en molekylvekt på 19 KDa (lett kjede L) og 21 KDa (tung kjede H).

Forholdet mellom mengden av H- og L-kjeder varierer avhengig av hvilket vev ferritinet stammer fra.

Overvekten av L-lette kjeder er typisk for makromolekyler med stor lagringsfunksjon, mens de med overvekt av H-kjeder har større kapasitet til å bufre frie radikaler med påfølgende begrensning av intracellulær skade.

Ferritin kan glykosyleres før det slippes ut i sirkulasjonen (GF)

Vanligvis er mellom 50 og 80 prosent av den glykosylerte delen tilstede i sirkulasjonen.

Funksjon

Ferritin er det viktigste lagringsproteinet for jern i cellene, så konsentrasjonen i blodet gjenspeiler omfanget av mineralets lagre i kroppen.

Ferritin finnes hovedsakelig i celler, hvor det lagrer jern og frigjør det ved behov, noe som gjør det raskt tilgjengelig for bruk av kroppen.

En liten andel ferritin er også forbigående tilstede i blodet: denne andelen er generelt proporsjonal med konsentrasjonen av proteinet i vevet.

Under normale forhold er det en nøyaktig balanse mellom mengden ferritin som er tilstede i de ulike vev (lagre) og plasmaferritin (sirkulerende).

Konsentrasjonen av proteinet i blodet, selv om det er forbigående, er derfor en utmerket indikator på mengden jern som er tilgjengelig for kroppen.

Hvorfor er det nyttig å vite ferritinemi?

Ferritinemi (dvs. konsentrasjonen av plasmaferritin) er svært nyttig for å vurdere mengden jern som er tilgjengelig for kroppen.

Et unormalt nivå av ferritin i blodet kan være en indikator på en underliggende sykdom eller en spesiell tilstand, som i tilfelle av mangler som er ansvarlige for anemi.

I klinisk praksis vurderes ferritinemi generelt sammen med

  • transferrinemi: konsentrasjonen av transferrin, det viktigste jerntransportproteinet i blodet;
  • sideremi: andelen sirkulerende transferrin som er mettet med jern;
  • total jernbindingskapasitet (TIBC): et indirekte mål på transferrins evne til å binde jern.

Normale ferritinverdier

Normale ferritinemiverdier varierer avhengig av pasientens alder og kjønn.

Som regel er ferritinverdiene litt høyere ved fødselen; Nyfødte kan ha verdier mellom 25 og 200 µg/ml, som kan stige allerede den første måneden til 600 µg/ml, for så å falle igjen i ungdomsårene.

Hos voksne er normale ferritinemiverdier:

  • kvinner: 20-120 ug/ml;
  • menn: 20-200 µg/ml.

Årsaker til økt ferritinemi (hyperferritinemi)

En økning i serumferritin indikerer overbelastning av jern og kan oppstå ved ulike tilstander og sykdommer:

  • kronisk alkoholisme
  • hepatocellulær nekrose
  • overdreven diettinntak (f.eks. overdreven rødt kjøtt);
  • overdreven bruk av medisiner eller jerntilskudd;
  • hemokromatose;
  • hemosiderose;
  • kroniske infeksjoner;
  • leukemier;
  • kreft i lever, lunge, bukspyttkjertel, bryst og nyre;
  • transfusjoner;
  • Hodgkins lymfom;
  • akutt eller kronisk hepatitt.

Årsaker til redusert ferritinemi (hypoferritinemi)

En reduksjon i serumferritin indikerer at jernreservene er lave og kan oppstå ved ulike tilstander og sykdommer:

  • sideropenisk anemi (fra jernmangel);
  • akutt og kronisk hemolytisk anemi;
  • underernæring;
  • kosthold med jernfattig mat;
  • redusert absorpsjon
  • vegetarisk kosthold
  • cøliaki
  • kronisk diaré
  • gastrointestinale endringer;
  • blødninger av ulike slag: fra traumer, kraftig menstruasjonsstrøm, kronisk blødende hemorroider, okkulte blødninger
  • svangerskap;
  • leddgikt.

Symptomer assosiert med lav ferritinemi

Symptomer forbundet med jernmangelanemi er:

  • følelse av alvorlig tretthet og svakhet;
  • dyspné (pustevansker);
  • vanskeligheter med å utføre selv milde øvelser;
  • sprøhet av neglene;
  • takykardi (økt hjertefrekvens);
  • takypné (økt respirasjonsfrekvens);
  • svimmelhet;
  • konsentrasjonsvansker;
  • økt tørst;
  • tåkesyn;
  • splenomegali (økt miltvolum);
  • smerter i milten (venstre flanke);
  • claudicatio intermittens: vanskeligheter med å gå;
  • forvirrende tilstand;
  • følelse av besvimelse;
  • lav kroppsvarme, spesielt i ekstremitetene (hender og føtter);
  • merkbart blekt utseende på huden.

Terapi for endrede ferritinverdier i blodet

Ved endrede ferritinnivåer i blodet må behandlingen baseres på den underliggende årsaken.

Jernrike matvarer

Her er en liste over ulike jernrike matvarer (jernverdi uttrykt per 100 gram produkt):

  • Gåselever 30.53 mg
  • Bitter mørk sjokolade 17.4 mg
  • Musling 13.98 mg
  • Bitter kakao 13,86 mg
  • Kokt østers 11,99 mg
  • Kaviar 11,88 mg
  • Hermetisert kyllingpastei 9.19 mg
  • Müsli med frukt og tørket frukt 8.75 mg
  • Müsli 8.20 mg
  • Linser 7.54 mg
  • Østers 6,66 mg
  • Soyamel 6,37 mg
  • Hvetekim 6,26 mg
  • Kylling (legg) 6,25 mg
  • Kikerter 6,24 mg
  • Kokte poteter 6,07 mg
  • Blekksprut 6,02 mg
  • Tørkede pinjekjerner 5,53 mg
  • Cannellini bønner 5,49 mg
  • Friske borlottibønner 5,00 mg
  • Havreflak 4,72 mg
  • Hasselnøtter 4,70 mg
  • Ansjos i olje 4.63 mg
  • Peanøtter 4,58 mg
  • Durumhvete 4,56 mg
  • Tørkede mandler 4,51 mg
  • Hasselnøtt- og kakaokrem 4,38 mg

Les også

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Høyt ferritin: Når bør du bekymre deg?

Jernmangelanemi: Hvilke matvarer anbefales

Jern, ferritin og transferrin: Normale verdier

Thalassaemia, en oversikt

Økt ESR: Hva forteller en økning i pasientens erytrocyttsedimentasjonsrate?

Anemi, vitaminmangel blant årsaker

Middelhavsanemi: diagnose med en blodprøve

Fargeendringer i urinen: Når du skal konsultere en lege

Hvorfor er det leukocytter i urinen min?

Hvordan jernmangelanemi (IDA) behandles

Middelhavsanemi: diagnose med en blodprøve

Jernmangelanemi: Hvilke matvarer anbefales

Hva er albumin og hvorfor utføres testen for å kvantifisere blodalbuminverdier?

Hva er anti-transglutaminase-antistoffer (TTG IgG) og hvorfor testes det for deres tilstedeværelse i blodet?

Hva er kolesterol og hvorfor er det testet for å kvantifisere nivået av (totalt) kolesterol i blodet?

Svangerskapsdiabetes, hva det er og hvordan det skal håndteres

kilde

Medisin på nett

Du vil kanskje også like