Hjertekateterisering, hva er denne undersøkelsen?
Hjertekateterisering er definert som en spesiell teknikk som innebærer å føre et kateter (fleksibel sonde) gjennom perifere vener eller arterier for å nå hjertekamrene, koronararteriene, lungearterien og venene
Denne spesielle medisinske prosedyren brukes spesielt for å vurdere hjertefunksjon eller diagnostisere kardiovaskulære endringer.
Hjertekateterisering kan brukes til å utføre diagnostiske tester eller terapeutiske prosedyrer som f.eks
- angiografi;
- koronografi;
- ablasjon av arytmogene foci;
- endomyocardial biopsi;
- måling av hjertevolum;
- måling av myokardmetabolisme;
- intravaskulær ultralyd.
Hvordan utføres hjertekateterisering?
Prosedyren er vanligvis ganske rask og varer vanligvis seksti minutter.
Som regel utføres hjertekateterisering under bevisst sedasjon, bortsett fra enkelte spesifikke behandlinger som ablasjon, ventilreparasjon eller erstatning, som i stedet utføres under lokalbedøvelse.
Under inngrepet brukes et langt, tynt rør som føres inn gjennom en vene eller arterie via et snitt i lysken, armen eller hals.
Enheten introduseres sakte til den når hjertemuskelen, hvorpå legen kan utføre forskjellige manøvrer som er nyttige for diagnose, for eksempel å injisere kontrastmiddel.
Etter hjertekateteriseringen blir pasienten ført til et rom hvor han/hun holdes under observasjon inntil effekten av sedasjon avtar.
Utskrivning forventes som hovedregel samme dag, bortsett fra tilfeller der terapeutisk behandling er utført i tillegg til visualisering.
HJERTEBESKYTTELSE OG Hjerte-lunge-redning? BESØK EMD112-BODEN I NØDEXPOEN NÅ FOR Å LÆRE MER
Hvordan forbereder jeg meg på en hjertekateterisering?
Før du utfører en hjertekateterisering, anbefales pasienten å faste, unngå å ta væske eller mat i 4 til 6 timer før prosedyren.
I tilfeller hvor pasienten er under farmakologisk behandling er det alltid lurt å informere legen for å vurdere hva som skal gjøres.
Vel fremme på sykehuset vil pasienten få liten venøs tilgang gjennom plassering av en liten nål med kanyle for å muliggjøre enklere administrering av medikamenter og væsker.
*Dette er veiledende informasjon: det er derfor nødvendig å kontakte anlegget der undersøkelsen utføres for å få spesifikk informasjon om forberedelsesprosedyren.
Kontraindikasjoner for hjertekateterisering
Det er kliniske tilstander som er kontraindikasjoner for hjertekateterisering:
- koagulasjonsforstyrrelser
- akutt eller kronisk nefropati;
- allergi mot kontrastmiddel;
- dekompensert hjertesvikt;
- feber eller systemiske infeksjoner;
- arytmier;
- arteriell hypertensjon som ikke kontrolleres av terapi.
I noen tilfeller oppveies de relative kontraindikasjonene av det akutte kliniske behovet for å utføre hjertekateterisering uansett (f.eks. ved akutt hjerteinfarkt).
VERDENS LEDENDE SELSKAP FOR DEFIBRILLATORER OG NØDSIDSINSKE ENHETER'? BESØK ZOLL-BODEN PÅ NØD-EXPO
Risiko for hjertekateterisering
Hjertekateterisering anses som en lavrisikoprosedyre, men det er likevel en invasiv manøver som kan være forbundet med mulige komplikasjoner, spesielt hos eldre pasienter eller de med samtidige sykdommer.
Forekomsten av komplikasjoner på grunn av hjertekateterisering er mellom 0.8 og 8 % avhengig av tekniske faktorer, operatørerfaring og pasientrisikofaktorer.
Disse inkluderer:
- diabetes;
- hjertefeil;
- perifer arteriopati;
- valvulær hjertesykdom;
- kronisk nefropati;
- kronisk obstruktiv lungesykdom.
Bortsett fra den vanlige forekomsten av blåmerker på stedet for kateterinnføring, er de fleste komplikasjoner mindre og kan enkelt behandles.
Alvorlige komplikasjoner er sjeldne.
Les også
Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android
Sjeldne genetiske sykdommer: Langt QT-syndrom
Elektrokardiogram (EKG): Hva det er til, når det er nødvendig
Takykardi: Er det risiko for arytmi? Hvilke forskjeller finnes mellom de to?
Har du episoder med plutselig takykardi? Du kan lide av Wolff-Parkinson-White syndrom (WPW)
Forbigående takypné hos det nyfødte: Oversikt over neonatalt våtlungesyndrom
Valvulopatier: Undersøkelse av hjerteklaffproblemer
Hva er forskjellen mellom pacemaker og subkutan defibrillator?
Hjertesykdom: Hva er kardiomyopati?
Inflammasjoner i hjertet: Myokarditt, infeksjonsendokarditt og perikarditt
Hjertemurl: Hva det er og når det skal bekymres
Broken Heart Syndrome er på vei oppover: Vi kjenner Takotsubo kardiomyopati
Kardiomyopatier: hva de er og hva er behandlingene
Alkoholisk og arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati
Forskjellen mellom spontan, elektrisk og farmakologisk kardioversjon
Hva er Takotsubo Kardiomyopati (Broken Heart Syndrome)?
Dilatert kardiomyopati: hva det er, hva som forårsaker det og hvordan det behandles
Pacemaker: Hvordan fungerer det?
Grunnleggende luftveisvurdering: en oversikt
Vurdering av abdominal traume: inspeksjon, auskultasjon og palpasjon av pasienten
Luftveisstyring etter en trafikkulykke: en oversikt
Trakealintubasjon: Når, hvordan og hvorfor lage en kunstig luftvei for pasienten
Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)?
Akutt abdomen: betydning, historie, diagnose og behandling
Giftsoppforgiftning: hva skal jeg gjøre? Hvordan manifesterer forgiftning seg?
Brysttraumer: Kliniske aspekter, terapi, luftveis- og ventilasjonsassistanse
Den raske og skitne guiden til pediatrisk vurdering
EMS: Pediatrisk SVT (supraventrikulær takykardi) vs sinus takykardi
Supraventrikulær takykardi: definisjon, diagnose, behandling og prognose