ANPAS (og Italia) som kommer: intervju med den nye presidenten Niccolò Mancini

Den 54. ANPAS-kongressen ble avsluttet for noen dager siden, og en ny nasjonal president, Niccolò Mancini, ble valgt. Intervjuet vårt

Å forestille seg den italienske frivillige og redningsverden uten ANPAS ville ganske enkelt være umulig: vi snakker om mer enn 100 tusen frivillige og rundt 1,600 profesjonelle operatører, med mer enn 2,700 ambulanser spredt over hele landet.

Imponerende tall, som forteller historien om stien og reisen som de offentlige hjelpemidlene har gjort gjennom årene.

Intervjuet med Niccolò Mancini, president i ANPAS

Den nyvalgte presidenten slår oss umiddelbart med sin naturlighet og umiddelbare væremåte, noe som naturligvis letter dialogen og beroliger hans samtalepartner.

Det som dukker opp er en åpenhjertig prat som berører, enda mer enn spesifikke emner, på verdiene som ANPAS har beveget seg innenfor, beveger seg og vil bevege seg.

«Jeg er en frivillig», sier president Mancini, og beskriver seg selv, «født i den florentinske offentlige hjelpetjenesten tilbake i 1996, og der fullførte jeg min erfaring som ung post-ungdom.

Så animert var jeg for å kunne gjøre noe bra i samfunnet vårt, og gjennom årene har jeg utvidet denne ambisjonen litt fra et skalasynspunkt, også stimulert av ønsket om å forholde seg til mennesker, en mulighet som er hyppig i Offentlig bistand.

Der vokste jeg opp som frivillig, først beskjeftiget meg med opplæring så vel som den daglige driften som en frivillig ønsker å fordype seg i, gradvis akkumulert noe ansvar, og deretter fordypet jeg meg i aktivitetene til bevegelsen på regional og deretter nasjonalt nivå".

OPPDA DEN FANTASTISKE VERDEN AV FRIVILLIGE ANPAS VED Å BESØKE BODEN PÅ NØDEXPO

Et valg kommer alltid som en konsekvens av et prosjekt, av en fremtidsvisjon: hva er retningslinjene som ANPAS sin handling vil bevege seg innenfor i nær fremtid?

"Jeg tror," forklarer Niccolò Mancini, "at det er allment kjent at vi går gjennom et historisk tidspunkt, og dermed det konseptuelle og kulturelle rammeverket vi har vært vant til når vi takler problemer, i tolkningen av fenomener som deretter fører til å bygge løsninger på bakken har endret seg noe.

Slik sett mener jeg at ANPAS uttrykker et veldig sterkt ønske om å være tolken av denne endringen og dermed uttrykke løsninger som igjen kan gjøres tilgjengelige for territorielle samfunn så vel som for enkeltpersoner.

Og at den på en eller annen måte har ambisjonen om å representere den garantien for å tilpasse seg denne endringen med effektiviteten, effektiviteten og påliteligheten som har blitt demonstrert over mange år.

I alt dette forblir ideen om å være frivillig grunnleggende for oss.

Frivillige betyr derfor også frihet i samspillet med de ulike samfunnsaktørene, og frihet i oppfatningen av behov: Offentlige hjelpemidler er historisk grenseplasser, folk henviser ofte til oss for de vanligste behovene.

Ønsket som har modnet i løpet av disse månedene, i kongresserfaringen, er å posisjonere oss som en bro mellom offentlig og privat, mellom individets behov og fellesskapets interesser.

Målet er å skape kritisk masse rundt ideen om at det er mulig å få et mer rettferdig samfunn gjennom kollektivt engasjement.

Et annet mål er litt mer 'internt', det å skape en 'skole' for offentlig bistand, som et sted hvor vi investerer ideen om å tenke på de store spørsmålene og kritikkene som er lagt foran oss.

Til slutt, ett mål er ungdom: Et av temaene som dukket opp fra de siste regionale kongressene fremhevet behovet for å dyrke et så nært forhold til ungdomsverdenen som mulig.

Dette er, i store trekk, ideene som har modnet.

De siste dagene har vært den internasjonale frivillighetsdagen. Hvilken verdi gir vi denne virkeligheten, i dagens Italia?

«Jeg tror at frivillighet i dag,» svarer ANPAS-presidenten, «representerer en av nøklene til løsningen som vårt «samfunnssystem» tilbyr oss.

Det er et av elementene som en hel rekke sosiale bånd kan gjenoppbygges og reetableres rundt som på en eller annen måte går utover bare å møte et behov: gjenoppbygge en følelse av fellesskap, av delt sosialt ansvar.

Men også at det kan åpne oss for nye tolkningsformer som går utover markedsmodeller, i den forstand at innenfor markedsøkonomien kan frivillighet være, som jeg nevnte tidligere, en bro mellom markedsøkonomi og samfunnsøkonomi.

Begge er nødvendige, jeg leser dem ikke som et klart alternativ til hverandre men i en form for integrering'.

Syklisk, den foreslåtte reformen av Emergency System. Som i realiteten aldri engang blir diskutert i Stortinget. Også i den er det snakk om frivillighetens rolle: hva mener du om dette?

«Spørsmålet er ekstremt komplekst,» reflekterer den nye presidenten, «som én person alene kanskje ikke er i stand til å gi et fullstendig svar på.

Hvorfor? Fordi det italienske nødsystemet er komplekst og har svært forskjellige aktører.

Når det gjelder oss, synes jeg det bør understrekes at i det systemet har frivillighetsverdenen uttrykt sin kapasitet, jeg vil gå så langt som å si at det har vist seg å være et av de grunnleggende elementene i det systemet, og støttet det gjennom årene på en subsidiær måte.

Jeg tror at i forhold til frivillighet, med hensyn til en så følsom sak, kan det uttrykke så mye.

Det er spesifikke behov, vi krever en homogenisering med hensyn til områdene som angår oss, som er intervensjon, bistand og redning i territoriet.

En homogenisering av prosedyrer, protokoller, opplæring, men på en måte som er bærekraftig for frivillige.

Jeg mener det er poeng å vektlegge: Først og fremst funksjonen til de nasjonale nettverkene, som kan være garantistene for kvaliteten på det endelige bidraget frivilligheten kan gi.

Alle funksjonene av nærhet til innbyggeren, og av forbindelse mellom helsesystemets ulike samtalepartnere.

Og alle aspektene ved "utdanning", opplæring av statsborgerskap.

La oss snakke om sivil beskyttelse: en stadig viktigere ressurs i denne historiske fasen av klimaendringene. Hvordan vil ANPAS være i årene som kommer? Trenger du midler? Av trening?

"Det er ubestridelig hvordan engasjementet har vokst gjennom årene, på en tydelig måte, og vi har sett dette spesielt i de siste to-tre årene med hendelser som har vært knyttet sammen," forklarer Niccolò Mancini.

"Utviklingen av opplevelsen av Samfunnssikkerhet system," fortsetter han, "jeg tror det må fullføres på to fronter: den ene er intervensjonistisk, i betydningen å være klar og forberedt på nødssituasjoner, enten av hydrogeologisk eller annen art; på den annen side vet vi at vi på en eller annen måte forbereder oss på risiko.

I denne forstand er derfor komponenten av utdanning, opplæring og bevissthet overfor innbyggerne, med utgangspunkt i skoler og voksne som trenger informasjon.

Mye kan gjøres med dette, like mye kan gjøres med hensyn til en idé om en sivilbeskyttelsesvirksomhet som alltid er aktiv, derfor både i nødstilfeller og i stille perioder.

Det vil kanskje være nødvendig å tenke nytt om forskyvningen av ressurser og utstyr på nasjonalt nivå, slik at makroområder er tilstede i de ulike territorielle komponentene».

La oss nå snakke om ambulanser: energikrisen rammer hardt, økningene merkes dessverre spesielt av frivillige foreninger. Hvilke svar forventer du fra institusjonene?

«Dette er også en helt aktuell sak.

Det direkte svaret som kan gis er at det forventes hjelp, spesielt for de små organisasjonene på bakken, fordi det er de som virkelig garanterer mange nærhetsaktiviteter, også skaper den broeffekten mellom institusjonen og innbyggerens behov.

Det er logisk at vi kommer med denne forespørselen i visshet om at det er behov for ansvarsfølelse på alle kanter, i den forstand at vi også vet at de offentlige kassene, spesielt på regionalt nivå, har blitt satt på prøve mht. krise som vi kommer fra.

Så det trengs oppmerksomhet, det trengs hjelp, det trengs tiltak for å lette belastningen på foreningene, men med ansvarsfølelse.

Det er en stor bevissthet fra alle de nasjonale nettverkene med hensyn til dette alvorlige problemet, og vi tar alle aktivt del i å prøve å kanalisere disse intervensjonene til denne verden, som virkelig garanterer så mye med hensyn til folks behov.

Vi avslutter med et smil: Jeg ønsket å spørre deg hvordan øyeblikket for ditt valg var på et følelsesmessig nivå, og uttrykke et ønske og en hilsen til dine frivillige

"Jeg innrømmer," smiler president Mancini, "og jeg tilsto dette veldig åpent for de som sto foran meg i det øyeblikket, at å høre navnet mitt uttalt i en kontekst som representerer et tverrsnitt av livet mitt, mer enn 50 prosent av min eksistens, var en stor og oppriktig følelse.

Spesielt fordi jeg har "feilen" ved fortsatt å tro på dette frivillighetssystemet og på nettverket som jeg nå har æren av å representere.

Og så det var en stor følelse, unødvendig å si.

En følelse forsterket av følelsen av å kunne gjøre noe du tror på.

Å si farvel til de frivillige var det første jeg gjorde kort tid etter avtalen, fordi jeg følte behovet, for det var der jeg kom fra og jeg tror det er der jeg blir.

Jeg beskrev dem i det øyeblikket som livsnerven: den frivillige er noe veldig verdifullt.

Ideen ville være å ønske dem alle velkommen i en stor klem og fortelle dem "kom igjen folkens, la oss gå stolte frem med det vi gjør og med den entusiasmen vi alltid har hatt".

Vi lar ANPAS-president Niccolò Mancini reflektere over fremtidens visjon og prosjektpoengene han uttrykte: «idé» er kanskje ordet han gjentok flere ganger, sammen med «trening» og «bro».

Tre ord som alene uttrykker mye av det vi vil observere i månedene som kommer.

For intervjuet med den nye ANPAS-presidenten i sin helhet, se videoen (italiensk språk, mulighet for å velge undertekster):

Les også:

Emergency Live enda mer...Live: Last ned den nye gratisappen til avisen din for iOS og Android

Porto Emergenza og Intersos: 6 ambulanser og en termokugge for Ukraina

Ambulanser, kjøretøy for transport av funksjonshemmede og for samfunnssikkerhet, ren helse: Orions stand ved beredskapsmesse

Rescue Driver Training: Emergency Expo ønsker Formula Guida Sicura velkommen

Barns sikkerhet på ambulanse - følelser og regler, hva er linjen å holde i pediatrisk transport?

De to første dagene av testparken for spesialkjøretøy 25./26. juni: Fokus på Orion-kjøretøyer

Nødsituasjon, ZOLL-turen starter. Første stopp, Intervol: Frivillig Gabriele forteller oss om det

Anpas Marche gifter seg med Formula Guida Sicura-prosjektet: opplæringskurs for redningsførere

kilde:

Nødutstilling

Roberts

Du vil kanskje også like